neerlandés » alemán

bre·tel <bretel|s> [brətɛl] SUST. f

bree·zer <breezer|s> [briːzər] SUST. m

et·ter <etter|s> [ɛtər] SUST. m

2. etter vulg. (rotzak):

Ekel nt

ket·ter <ketter|s> [kɛtər] SUST. m

let·ter <letter|s> [lɛtər] SUST. f

zet·ter <zetter|s> [zɛtər] SUST. m

spet·ter <spetter|s> [spɛtər] SUST. m

1. spetter (spat):

brei·en <breide, h. gebreid> [brɛiə(n)] V. trans.

bre·ken1 <brak, i. gebroken> [brekə(n)] V. intr.

2. breken (een doorgang, scheiding forceren):

3. breken (een jongensstem):

4. breken (stralen):

ot·ter <otter|s> [ɔtər] SUST. m

cut·ter <cutter|s> [kʏtər] SUST. m

1. cutter (snijkop):

2. cutter (persoon):

Cutter m

kot·ter <kotter|s> [kɔtər] SUST. m

vit·ter <vitter|s> [vɪtər] SUST. m

spot·ter <spotter|s> [spɔtər] SUST. m

1. spotter (grapjas):

2. spotter (observeerder):


Página en Deutsch | English | Español | Italiano | Polski